Uttale og skrivemåter

En utfordring med denne siden er stadig hvordan man skal representere lydene i det koreanske språket på en forståelig måte for de som bruker den. Her er derfor en kort forklaring på noen sentrale punkter for de språkinteresserte.

Skrivemåter

Koreansk språk bruker hangeul som sitt alfabet. Dette er beregnet på å representere lyder i det koreanske språket, og de har en del lyder som ikke eksisterer i norsk eller engelsk språk.

Vi har i arbeidet med denne siden lagt oss ganske nært opp mot det som er dagens standard for romanisering i Sør-Korea. Unntakene er der vi mener at denne standarden vil være i overkant forvirrende for de som ikke kan lese hangeul, eller hvor en bestemt skrivemåte allerede er godt innarbeidet (case in point: Kyeongdang, som etter det nye systemet skulle vært skrevet Gyeongdang).

Hvis man vil se hvordan systemet er bygd opp, kan man se her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Romanization_of_Korean

Uttale

Noen tips for bedre uttale:

1. Systemet vi bruker er basert på engelsk uttale. Hvis man har det i bakhodet når man leser, blir det ofte enklere. Et godt eksempel er bokstaven j, som uttales som «dj», som i ordet «joke».

2. Doble vokaler -eo, -eu, -ae, -oi

«Eo» uttales ganske nært en norsk «å»

«Eu» er en u-lyd, men med leppene formet omtrent som en strek. Tenk at du skal si en «u», men former leppene som om du skulle si norsk «i».

«Ae» uttales som «e».

«Oi» uttales omtrent som en «e». Typisk bruk er i navnet Choi, som uttales «Che».

Gamle vs nye rettskrivingsstandarder

Dagens rettskrivingsstandard ble tatt i bruk i år 2000. Dermed vil man finne en del kilder som brukte det gamle systemet, eller noe som lignet. Man vil derfor f.eks kunne finne ordet Kyeongdang skrevet både som Gyungdang, Gyeongdang og Kyeongdang. Hvis man vil sammenligne kan man se her for det gamle systemet:

https://en.wikipedia.org/wiki/McCune%E2%80%93Reischauer